Kan dere si litt om forholdet mellom LL og SEAS i energiomstillingsprosessen – hvem har ansvar for hva?

Svar:
LL har ansvar for forsyningssikkerheten i Longyearbyen, men har delegert selve driften og produksjonen til SEAS. SEAS vil opptre som et «uavhengig aksjeselskap», men når det gjelder valg av gebyrer og teknologmiks vil lokalstyret ha en endelig stemme.

Hva med forsyningssikkerheten når man kutter kull, og går over til kun diesel?

Svar: 

Svalbard Energi (SEAS) har ferdigforhandlet en dieselavtale hvor risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til kun én leverandør av diesel i Longyearbyen er lukket ved å gi SEAS kontroll med LNS sine store dieseltanker, og innkjøp av diesel (volum og kvalitet). 

På denne måten har SEAS kontroll med, og ansvar for, både volum og kvalitet ved dieselleveransene til energiverket.

SEAS har også innstilt til at kullkraftverket beholdes som nødløsning ut juni 2024. Det vil være døgnbemanning på energiverket frem til våren 2024.

Det vil bli søkt om å etablere reservetanker på inntil 200 m3 ved Dieselkraft øst. I mellomtiden vil det bli en løsning med tankbil og lagring av diesel i LNS sine mindre tanker. Det vil også bli etablert ny trasé med dieselrør fra tankanlegg til Energiverket.

SEAS og Store Norske har inngått en avtale der Store Norske er villig til å redusere sitt forbruk i Gruve 7 og evt. Gi SEAS tilgang til deres reserveaggregat i en beredskapssituasjon. Avtalen bidrar til at det ikke er behov for å investere i ytterligere reservekapasitet for å dekke opp behovet til en aktivitet som skal opphøre innen 2 år.

Hva med beredskapsbeholdning?

Svar:

Planlagt beredskapsbeholdningen bør dekke 20 dagers forventet energibehov.

Hendelser kan inntreffe som hindrer leveranser av diesel til byen: Beredskapslager av diesel med riktig kvalitet pluss ulike lokasjoner for lagring er i hovedsak virkemidlene SEAS har for å tilpasse risiko for hindret dieselleveranse. 

Gitt krig eller andre situasjoner som hindrer frakt over havet, hvordan kan Longyearbyen sikre leveranser av diesel?

Svar:
Planlagt beredskapsbeholdning bør dekke 20 dagers forventet energibehov. SEAS kan øke/redusere denne etter behov. Økt beredskapsbeholdning betyr flere båtfrakter som igjen vil øke kostnadene.

Vil strømprisen øke ved overgang til diesel?

Svar:
Ja, både prisen på strøm og varme vil øke. 

Administrasjonen foreslo i desember 2022 en økning i energipris på 39 prosent. Politikerne bestemte da at økning i pris skulle strekkes over fire år. Vedtaket ble da en økning på 15% både på strøm og på fjernvarme. 

Svalbard Energi vil komme med innstilling til nye tariffer i forbindelse med budsjettet for 2024.

Hvordan kan et endret gebyrregulativ på fjernvarme komme til å treffe innbyggerne i byen?

Svar:

I dag er prisen på varme kunstig lav. Den må økes da det største energiforbruket i Longyearbyen er koblet til oppvarming av hus. Per i dag betaler de fleste etter pris per m2. Det er med andre ord ingen insentiv for innbyggere til å redusere energiforbruket i husene i dag. 

Det er etablert et lokalt Enøk-forum som består av de største nærings- og boligaktørene. Det er viktig at Enøk-forumet videreføres.

Hva med innbyggere som bor i eldre boliger?

Svar:
To statlige aktører har fått hovedansvaret å levere energieffektive boliger innen 2030. Enten gjennom oppgraderinger eller nybygg. Innbyggerne i Longyearbyen bruker 70 prosent mer energi enn innbyggere på fastlandet, korrrigert for forskjeller i klima. Det er derfor mye å hente på å fokusere på eget energiforbruk.

SEAS vil fremlegge gebyrregulativ som vil stimulerer til energieffektivisering, også for de private boligaktørene.

Hva vil dieselen koste per år?

Svar:
Gitt dagens dieselpriser er den totale kostnaden for produksjon og distribusjon forventet å bli 212 millioner kroner i året, dette er estimert årlig gjennomsnitt for perioden 2024-2027. Det er en økning med ca. 30 % fra budsjetterte kostnader 2023.

Diesel er en mellomfase. Hva er status på prosess med ny (og mer permanent) energiforsyning?

Svar:
Norconsult har nå utredet muligheter for sol og vind og kartlagt potensiale og mulige lokasjoner. Videre må vi få bedre forståelse for hvordan ulike teknologier kan settes sammen til et helhetlig system samt forstå og løse de viktigste særegne utfordringene rundt fornybar energi.

Hva er den reelle miljøgevinsten med overgang til diesel?

Svar:
Energiforsyningen i Longyearbyen skal være i tråd med og støtte opp under klimamålene til Norge for 2030 og 2050.

I denne rapporten er det beregnet klima- og miljøtall for kull og diesel. Alternativet med diesel gir 50 prosent kutt i klimagassutslippene.

Følger du denne lenken kan du lese mer om klima- og miljøberegningene

 

Er frakt av diesel til øya tatt med i de økonomiske og klimamessige estimatene?

Svar:

Reduksjonene i utslipp fra diesel inkluderer produksjon av diesel, frakt og produksjon av energi i energiverket.

 

Vedrørende dieselavtalen med LNS. Sitter SEAS igjen med så godt som alt ansvar for forsyningssikkerheten og kostnadene i tillegg?

Svar:
Kostnaden hadde blitt høyere om vi skulle lempet ansvaret over på en rent privat aktør.

SEAS har nå sikret seg kontroll for volum og kvalitet til energiverket.

Hva skjer om vi får en ny diesel utfordring som vi gjorde for noen år siden?

Svar:
SEAS har selv ansvar for kvalitet på diesel. Vi har som en del av den hendelsen være i dialog med flere aktører og vet at vi innen kort tid skulle klart å hente inn mer diesel. SEAS vil jobbe med å styrke beredskapsplaner og -avtaler i perioden vi har kullkraftverket som en beredskapsløsning. 

Hvor mye diesel forventes det at det brukes på et år?

Svar:

Med dagens energiforbruk estimeres et forbruk på cirka 14 millioner liter i året.

Hva kommer etter diesel og når kommer dette?

Svar:
Mer sol vil komme, men som vi vet vil dette kun ta ned dieselforbruket og kostnaden i månedene med sol. 

Vind vil være et veldig viktig bidrag og være den energiteknologien som vil gi det billigste energisystemet. Det haster å få opp målemast for vind og få avklart vindpotensialet i Longyearbyen.
Blir det vind, så er det behov for energilagring i større skala.

Geotermisk energi har også et godt potensiale.

Hvor stor andel av energibehovet kan om ti år leveres av fornybare energikilder?

Svar:
Det er teknisk mulig å ha 100% fornybar energi i løpet av 10 år, men dette avhenger av flere faktorer hvor blant annet finansiering er viktig.

Dere anbefaler å gå over til diesel nå, selv om det vil være billigere å fortsette med kull?

Svar:

Det er stor usikkerhet i økonomisk estimat for forlenget drift med kull. Dette handler om bemanning, kullkraftverkets alder og funn ved undersøkelser som må rettes opp. Ved eventuelle driftsproblemer vil byens energiproduksjon måtte forestås ved dagens reservekraftsystem, men med høyere dieselpris. 

Fortsatt bruk av kull vil kreve en ny avtale om kjøp av kull fra SNSK, og prisen på kull forventes å bli til gjeldende markedspris i Europa. I tillegg må kullkraftverket ha inspeksjon for å garantere videre trygg drift. Inspeksjoner kan utløse nødvendige kostnader med begrenset brukstid.

Man må også forhandle ny leieavtale for tankanlegget. 
Enda en usikkerhet er prisen på diesel, som kan bli høyere ved en utsettelse.

Det er også gjort planer med hensyn til bemanning, og videre drift med kull vil kreve ledende ansatte med kompetanse på kullkraftverk på plass og arbeidsklare fra 1. jan 2024.

I tillegg må vi ha operatører (som erstatter midlertidig ansatte som slutter 31. des 2023) med kompetanse på drift av kullkraftverk på plass 1. jan 2024. Dette fører også med seg at ansatte må fortsatt stå i uavklart arbeidssituasjon, grunnet uavklart tidspunkt for overgang.

Regjeringen har besluttet videreføring av kull fra Gruve 7 til industrielle formål (ikke kraftproduksjon) frem til sommeren 2025. Det er uttalt at det ikke reinvesteres ved en eventuell hendelse i Gruve 7, så dette er også en usikkerhetsfaktor.

Hvorfor er ikke det fulgt opp med revisjoner av turbiner og kjeler, slik at energiverket har lengre levetid?

Svar:
Det var en del av kostnadsbilde når man skulle gå over diesel. Det ble da politisk besluttet å ikke bruke mange millioner på kullkraftverket som skulle fases ut.

Hvorfor skal innbyggerne i Longyearbyen bære merkostnaden ved energiomleggingen, hva har dere gjort opp mot staten?

Svar:

Staten har allerede betalt mye for den eksisterende dieselforsyningen vi har fått på plass, blant annet ved investering i dieselaggregater. 

I oppdraget med energiplan stod det at departementene og LL skulle jobbe videre med å se på endelig valg av energiløsning og finansiering. Dette arbeidet pågår. 

 

Hva med de ansatte på energiverket?

Svar:

SEAS har gjennomført en nedbemanningsprosess med de tillitsvalgte.
Overgangen til diesel medfører en nedbemanning på til sammen 13 personer. SEAS forlenger ikke avtalene med midlertidige ansatte som er ansatt i avdeling for produksjon og vedlikehold. Arbeidsforholdene til 8 midlertidig ansatte avvikles dermed 31.12.2023. Nedbemanning av fem faste ansatte i avdeling for produksjon og vedlikehold effektueres 30.06.2024.