Leder for renovasjon i Longyearbyen lokalstyre, Haakon Braathu og Anneli Kolås fra Norwaste gikk i sommer igjennom søppel vi kaster for å evaluere innbyggernes kildesortering. 

Resultatene som nå foreligger, viser at vi alle bør bli mer bevisst på kildesorteringen vår. Det er nedslående tall etter at vi har investert i en flott miljøstasjon som er tilpasset fremtidens krav for resirkulering av ulike typer avfall.

Avfall i Longyearbyen skal håndteres på en slik måte at Longyearbyen fremstår som en verdig innfallsport til en av verdens best forvaltede villmarker og avfallshåndteringen i Longyearbyen skal ressurs- og miljømessig være minst like god som på fastlandet.

Mye matavfall

Resultatene av årets analyse blir sammenlignet med en tidligere analyse fra 2016.

I oppsummeringen pekes det på flere nøkkelpunkter: 

Halvparten av avfallet kastes riktig, men det er en nedgang fra 2016. Det er et betydelig potensial for økt bruk av matavfallskvern, og forbedringer i håndteringen av tekstil, glass, metall, papp, og papir. 

Snittet viste at det var 30 prosent matavfall i restavfallet, og det er en økning fra 2016, hvor tallet var 24 prosent.

 Rett sortering allerede i kjøkkenbenken er avgjørende for korrekt behandling av avfallet. Når avfallet er kastet i containeren er det allerede for sent. Matavfall som feilaktig havner i restavfallet, bidrar direkte til økte avfallsmengder og vil få feil og kostbar behandling på fastlandet. Rett sortering vil gi til lavere renovasjonsgebyr, sier leder for renovasjon, Haakon Braatu.

I Longyearbyen er det pålagt med matkvern. Det betyr at alt matavfall skal gå i kverna, med unntak av store bein, avokadosteiner og fiskehoder. Men her syndes det mest. 

Det ble funnet kjøtt, ost og bakevarer. Ofte var det innpakket i poser, typisk i porsjonspakker. Det ble også funnet større mengder tørrvarer, fortsatt innpakket i emballasje. Ellers var eggeskall og kaffegrut en gjenganger. I tilfelle det er en misforståelse her – alt dette hører hjemme i matavfallskverna.

Bruktikken

Resultatene av analysen viser et øyeblikksbilde, med en andel riktig sortert avfall i restavfallet på 51 prosent. Dette representerer en nedgang fra 66 prosent i 2016.

Et markant funn er en økning i tekstilavfall til 11 prosent, sammenlignet med nasjonale 3 prosent. Halvparten av tekstilet vurderes egnet for ombruk, noe som betyr at LL må bidra til økt bevissthet om Bruktikken. Alt tekstil skal resirkuleres og leveres Bruktikken hvis det er brukbart, eller leveres på Miljøstasjonen.

Fra 2025 er det krav om separat utsortering av tekstiler fra husholdningsavfallet. Det er viktig at LL forbereder seg kommende endringer i regelverket og legger til rette for økt for ombruk, sier Braatu.

Farlig avfall

Det er viktig at elektronikk og metall ikke går i restavfallet da det kan skape brann i kverna på miljøstasjonen. Det har vært flere hendelser i løpet av året. Dette kan bli dyrt og må legges på renovasjonsgebyret hvis det fortsetter.For å sikre god sortering vil LL renovasjon skjerpe inn på kravene om at avfall som leveres til Miljøstasjonen kun kan leveres i gjennomsiktige avfallssekker. Det kan bli aktuelt å fakturere kunder som ikke følger dette kravet.

Fakta:

  • For å få et representativt bilde ble prøver tatt ut fra tre ulike containere i Longyearbyen, tilsvarende 9 prosent av befolkningen. 
  • I tillegg ble én container med nærhet til næringsvirksomhet gjennomgått
  • Plukkanalysen ble gjennomført over tre dager i uke 25, resulterende i sortering av 788 kg avfall fordelt på 24 kategorier.

Noen forskjeller fra områdene:

○ Studentbolig: mer plastemballasje, høyere andel tekstil. og farlig avfall.

○ Barnefamilie: høyest andel matavfall og EE-avfall.

○ Etablerte boliger: mindre matavfall, mer papp/papir.

Konklusjon

Konklusjonen er at det er behov for mer informasjon og opplæring. Det kan også tenkes at det er behov for å kunne resirkulere mer, som f.eks. tekstiler, nærmere der man bor da Miljøstasjonen nå er flyttet ut av sentrum. 

LL vil se på dette. I tillegg vil vi jobbe med plastproblematikken og mangel på panteordning. Alle som kommer fra fastlandet sliter med å kaste plastikk i restavfallet. Det skjønner vi. Men før vi har en ordning med Tromsø at plastikk vil bli sortert for seg, og ikke gå med i restavfallsbrenningen som i dag, er det ingen grunn til å etablere en egen ordning for dette. Men her tror vi at vi vil se en endring fremover. Panteordning må vi diskutere med Coop. Om ikke det skal være penger å tjene på å pante, bør det i alle fall være en ordning med å levere tilbake flasker som har pant til gjenbruk.

Her kan du lese hele analysen 

Her kan du lese mer om kildesortering og Miljøstasjonen i Longyearbyen.

Vil du ha vårt nyhetsbrev rett i innboksen? Klikk her for å melde deg på