Rudolf Jon Overå ble født i 1933 på det norske Vestlandet, men arbeider nå i Sverige. Overå har holdt flere separatutstillinger både i Norge og Sverige, blant annet hos Norske Grafikere. Både hans far og farfar arbeidet for Kings Bay Kull Kompani AS på 20- og 30-tallet – så interessen for Svalbard har Rudolf i blodet. Første gang kunstneren selv kom til Svalbard var i 1987, for et opphold i kunstnerhytta i Ny-Ålesund. Dette oppholdet resulterte i en utstilling i Ny-Ålesund samme år, og han har siden holdt flere separatutstillinger også i Galleri Svalbard.

Overås såkalte bjørnebilder har blitt tatt godt imot av både Longyearbyens befolkning og tilreisende besøkende. Kanskje er det fordi Overå projiserer noe menneskelig inn i bildene, noe som gjør at tolkningen av selve isbjørnen og dens natur kommer i bakgrunnen. Bildene av bjørnene, med sine talende titler og menneskelige trekk, sier heller taust og subtilt noe om oss mennesker. Mange av bildene søker å vise bjørnenes ensomme vandring i de ofte ekstreme lysforholdene i Arktis – noe kunstneren selv sammenligner med kunstens søken etter motiver og fornyelse. Kunsten er ofte et ensomt prosjekt, og Rudolf – som har nettopp lyset som inspirasjonskilde – føler seg nok ofte som en bjørnenes skjebnebror.

Som nevnt legger de familiære båndene godt til rette for Overås interesse for livet i kullgruvene. Faktisk spiller lyset, eller det totale fraværet av det, også en stor rolle i kunstnerens gruveserier. Kontrasten mellom midnattssolen og det konstante kalde og mørke miljøet i gruva er kanskje noe av grunnen til den tiltrekningskraften gruvene har på oss mennesker. Overå har, med kjentmann Arne Kristoffersens hjelp, fått mulighet til å fordype seg i gruvearbeidernes liv i Gruve 3. Robert Hermansen, tidligere direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, har med sin store interesse for kunst bidratt til, og tilrettelagt for, kunstnerisk utfoldelse i stor skala på Svalbard. Med hans hjelp har Overå deltatt på både dag- og nattskift i Gruve 7, Sveagruva og Svea Nord. Kunstneren fanger stemningen, takhøyden, og nesten også luktene og lydene i gruva i bildene sine. På mesterlig vis klarer han også å la de menneskelige følelsene skinne gjennom gruvearbeiderens barske fremtoning og sorte drakt. Kanskje er det arven fra far og farfar som har gitt Rudolf Jon Overå denne evnen.

www.overa.se

~

Rudolf Jon Overå was born in 1933 on the Norwegian west coast, but now he is working in Sweden. Overå has held several solo exhibitions in Norway and Sweden, including at the Norske Grafikere. Both his father and grandfather worked for Kings Bay Kull Kompani AS in the 20s and 30s - so the interest in Svalbard is in Rudolf`s blood. The first time the artist himself came to Svalbard was in 1987, for a stay in an artist residency in Ny-Ålesund. This stay resulted in an exhibition in Ny-Ålesund same year after. Since then he held several solo exhibitions also in Gallery Svalbard.

Overå`s very famous bear pictures have been well received by both the population of Longyearbyen and the tourists. Maybe it is because Overå puts something human into the images that marks the interpretation of the polar bear and its nature in the background. The pictures of the bears, with their speaking titles and human traits, says rather silently and subtly something about us humans. Many of the pictures are seeking to show bears lonely journey in the often-extreme conditions of the Arctic - something the artist himself compares with art quest designs and renewal. The art is often a lonely project, and Rudolf - who have just light as a source of inspiration - feels enough often bears`fate similar to his own. 

As mentioned before, Overå interest in the life of coal miners lies in his familial ties. The light plays a major role in the artist mining series and so does the total absence of it. The contrast between the midnight sun and the constant cold and dark environment in the mine is perhaps one of the reasons why the mining series fascinates us humans. Overå has, together with a local historian Arne Kristoffersen, got the opportunity to immerge himself in the coalminers' lives in Mine 3. Robert Hermansen, former director of the Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, has helped, with its great interest in the art, to improve the artistic manifestation on large scale in Svalbard. With his help, Overå has attended both day and night shifts in Mine 7, Sveagruva and Svea Nord. The artist captures the spirit, the ceiling height, and almost also smells and sounds of the mine in his pictures. In a masterful way, he manages also to let the human emotions to shine through coalminer’s rugged appearance and black suit. Maybe the legacy of the father and grandfather has given Rudolf Jon Overå this capability.

www.overa.se

1

Installation vier Rudolf Jon Overå at Galleri Svalbard

2

Rudolf Jon Overå, Får jeg lov?, trykk, farger, ed. 73/100, 36x31,5 cm, 2015, Courtesy Galleri Svalbard

3

Rudolf Jon Overå, Tverrslag Gruve 3, trykk, svart og hvitt, ed. 15/25, 47x43 cm, 1996, Courtesy Galleri Svalbard