Inntil nylig er det bare to stater som har vært sterke nok til å ha et betydelig nærvær i begge polområder: USA og Russland. I det siste har de fått selskap av ett land til: Kina.
Kinas engasjement har hatt en dramatisk og rask vekst siden 2004. I en tale i Hobart på Tasmania i 2014 uttalte den kinesiske parti- og statslederen Xi Jinping at Kina snart ville være ”en polar stormakt” (jidi qiangguo). Uttrykket ”En arktisk Silkevei” blir ofte brukt som en betegnelse på Nordøstpassasjen.
Kinas økende engasjement i de polare områdene er en del av en strategi for å bli en maritim stormakt, og representerer en ny måte å betrakte verden på fra Kinas side. På det medfølgende verdenskartet fra 2004, offisielt fra 2014, plasseres ikke de polare områdene i verdens ytterkanter, men som sentrale regioner – med Kina i midten.
Kinesiske myndigheter har lenge uttalt at formålet med å øke sin status og innflytelse i polare områder er å hevde det de betegner som sine ”rettigheter i polarområdene”. De spesielle internasjonale relasjonene i de polare regionene gjør det mulig for land med økende makt og styrke, som Kina, å fremme sine interesser.

_

Harald Bøckman er Artist in Residence hos Artica Svalbard nominert av Norsk Pen. Under sitt opphold i Longyearbyen vil han holde 3 foredrag på Longyearbyen folkebibliotek om Kina med et spesielt fokus på nordområdene.

_

Harald Bøckman (f. 1945) er tidligere Kina-forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo og nå sist gjesteforsker ved London School of Economics and Political Science.

Bøckman har studert og forsket på Kina i over femti år, blant annet ved Beijing-universitetet i 1976-77 og som Fulbright-stipendiat ved Cornell-universitetet i 1983-85. Han var i sin tid en av medstifterne av Nordisk forening for Kina-studier, og var i to år på nittitallet generalsekretær i European Association of Chinese Studies.

Se mindre