Ny kunnskap om naturen i Longyearbyen

Longyearbyen har fått to nye naturfaglige rapporter som gir oppdatert kunnskap om naturen i planområdet.

Sammen med en planlagt naturtypekartlegging skal dette styrke kunnskapsgrunnlaget for framtidig arealforvaltning og utvikling.

To ferske naturfaglige rapporter for Longyearbyen planområde er på plass, og er viktige kunnskapsgrunnlag for arealplanarbeid og som generell status om naturen rundt oss.

Longyearbyen lokalstyre sendte i mars i fjor ut en begrenset tilbudsforespørsel på utarbeidelse av arealrekneskap, kartlegging av biologisk mangfold og naturtypekartlegging. Tilslaget fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA), et av Norges ledende fagmiljøer innen anvendt økologisk forskning. NINA, sammen med NTNU (Norges teknisk-vitenskaplige universitet), besøkte Longyearbyen i august i 2025 for å gjøre feltarbeidet til disse rapportene.

Biologisk mangfold

Sist det var gjort en kartlegging av det biologiske mangfoldet i Longyearbyen var i 2007, og det var på høy til med ny registrering. Den nye rapporten kan du lese her: Biologisk mangfold av karplanter, laver, moser og sopper i Longyearbyen planområde 2025pdf, 25 MB. Lenke til et annet nettsted., forkortet til rapport om Biologisk mangfold. Til denne rapporten har Longyearbyen lokalstyre søkt og fått tilskudd fra Svalbard Miljøvernfond.

Arealrekneskap

Arealregnskap for økosystemer i Longyearbyenpdf, 12 MB. Lenke til et annet nettsted. er et nytt kunnskapsgrunnlag som i korte trekk gir en systematisk oversikt over hvordan arealer er fordelt på ulike naturtyper, hvordan de brukes, og hvordan tilstanden i økosystemene utvikler seg over tid. Til denne rapporten har Longyearbyen lokalstyre søkt og fått tilskudd fra Miljødirektoratet..

Naturtypekartlegging

En kartlegging av naturtyper i Longyearbyen er noe vi planlegger for til sommeren. Longyearbyen lokalstyre har søkt tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Tilbakemelding forventes innen utgangen av april.

Hva er forskjellen på disse tre naturrapportene?

Dette er tre ulike, men beslektede verktøy i naturforvaltning og arealplanlegging.

1.En kartlegging av biologisk mangfold handler om å finne ut hvilke planter, dyr og andre organismer som finnes i et område, hvor de lever, og hvor vanlige eller sårbare de er. Slik får man oversikt over naturverdiene i området og hva som kan være viktig å ta hensyn til. Rapport om biologisk mangfold som Longyearbyen lokalstyre har mottatt er begrenset til flora. Hensikten med ny kartlegging var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget med utgangspunkt i den tidligere rapporten fra 2007. Ny rapport har særlig fokus på:

• truede arter
• viktige habitat
• fremmede arter og hvilken trussel de utgjør mot det biologiske mangfoldet

2. Arealregnskapet gir oss en systematisk oversikt over hvor mye natur vi har av de ulike typene, hvor mye som er bygd ned eller påvirket, og endringer over tid. Longyearbyen planområde har ikke tidligere hatt et arealregneskap, så denne rapporten er helt ny for oss. I sammenheng med klimaregnskap, bærekraftsmål og tilskuddsordninger er dette i dag nødvendig.

3. En naturtypekartlegging er en systematisk registrering og avgrensing, og deler landskapet inn i naturtyper, som for eksempel tundra, våtmark, elvedelta eller polarørken. Formålet er å beskrive hva slags natur som finnes, hvor den finnes, og hvilken verdi den har. Hver naturtype har et karakteristisk biologisk artsmangfold som er tilpasset de miljøforholdene som kjennetegner naturtypen.

Kort oppsummert og en forenkling:

• Naturtypekartlegging = kartet over naturen
• Biologisk mangfold = hvem som bor der
• Arealregnskap = regnskapet over hva vi har igjen

Hva kan dette brukes til?

Kunnskapsgrunnlaget fra kartlegging av biologisk mangfold, naturtypekartlegging og arealregnskap brukes for å sikre at arealforvaltning og samfunnsutvikling bygger på oppdatert og relevant naturfaglig kunnskap. Det gir oversikt over hvilke naturverdier som finnes, hvor sårbare de er, og hvordan naturarealene endrer seg over tid. Dette er viktig i arbeidet med kommuneplaner, reguleringsplaner og konsekvensutredninger, der ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Samlet gjør kunnskapsgrunnlaget det mulig å vurdere samlet belastning, synliggjøre naturtap og legge til rette for en mer helhetlig og bærekraftig arealpolitikk.

Hvem har nytte av dette?

Administrasjonen i en kommune (LL) har nytte av kunnskapsgrunnlaget i planlegging og saksforberedelse, fordi det gir et faglig fundament for vurderinger og anbefalinger. Folkevalgte bruker det som beslutningsgrunnlag i arealsaker, mens statlige miljømyndigheter benytter det i sine faglige vurderinger og innspill. Konsulenter, utbyggere og næringsaktører har også nytte av et tydelig kunnskapsgrunnlag, blant annet for å skape forutsigbarhet i planprosesser. I tillegg er materialet viktig for undervisning og forskning, ved at det gir systematisert og stedsspesifikk kunnskap om naturtilstand og utvikling over tid. Samlet bidrar dette til mer åpne prosesser og bedre balanse mellom utvikling og naturhensyn.