- Vi er tre offentlig eide aktører, med et felles mål om å støtte opp under norsk svalbardpolitikk. Denne avtalen sikrer at vi jobber sammen for å gi best mulig energiløsning for innbyggerne på Svalbard, og at kunnskap fra energiomstillingen kommer til nytte for Store Norske og UNIS, sier Arild Hammerhaug administrasjonssjef i Longyearbyen lokalstyre.

Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen. I statsbudsjettet for 2022 fikk lokalstyre i oppdrag av regjeringen å lage en energiplan som viser hvordan Longyearbyen lokalstyre kan omstille fra dagens forurensende kullkraft til fornybar energi. Lokalstyret besluttet i 2021 at energiverket i Longyearbyen skal avvikle kullkraftverket for i første omgang gå over på diesel og senere fase inn mer miljøvennlige og fornybare energiløsninger.

- Lokalstyrets energiverk installerer nå et stort batteri på 7 MWh som skal virke som strømregulator og kunne dekke inn korte effektendringer og produksjonsutfall. Samtidig setter vi gang et nytt styringssystem som gir mulighet for sømløs overgang mellom dagens og fremtidige fornybare energikilder, sier Hammerhaug.

Det er blant annet med utgangspunkt i dette de tre partene har skrevet under på en intensjonsavtale. Partenes intensjon med avtalen er å søke samarbeid i prosjekter av felles interesse og bidra til en mer effektiv og riktig energiomstilling i Longyearbyen, samt øke nytteverdien av omstillingen ved å tilrettelegge for ny kunnskaps- og næringsutvikling.

- Intensjonsavtalen legger til rette for at vi kan bidra til en sikker, riktig og raskest mulig overgang fra fossil- til fornybarsamfunnet, hvor mye av den nødvendige kunnskapsutviklingen skjer lokalt. Vi har et unikt kompetansemiljø som vi ønsker skal bidra til det grønne skiftet i Longyearbyen og i Arktis. Lokalt forankret kunnskap har vært, er, og vil fortsatt være avgjørende for beredskapen rundt energisikkerhet, sier Jøran Moen, administrerende direktør på UNIS.

Store Norske har drevet kullgruver på Svalbard i over 100 år. Som en følge av beslutningen om å fase ut kull fra energiverket i Longyearbyen, har Store Norske besluttet å avslutte driften av Norges siste kullgruve, Gruve 7.

Store Norske har vært forberedt på denne omstillingen, og har de siste årene bygd opp sin satsing på fornybar energi. På Isfjord Radio er de i gang med å fase ut dieselforbruket med et hybrid energisystem med smart styring, batteri, termisk lagring og fornybar energi fra sol og forhåpentligvis vind i fremtiden. Samtidig har Store Norske bidratt til å realisere flere solenergianlegg i Longyearbyen det siste året og bygger opp kompetanse innen bl.a. geotermiske brønner og vindenergi gjennom studier og utviklingsprosjekter.

- Intensjonsavtalen sikrer at vi får bidra med vår kompetanse i omstillingen av energiløsningen i Longyearbyen.  Vi har lang erfaring med drift av energianlegg og gjennomføring av store komplekse prosjekt,  samtidig som vi har bygget opp erfaring med overgangen fra fossil til fornybare løsninger. Vi vil bidra med egeninnsats og trekke på leverandører og samarbeidspartene med ambisjon om at vi skal eksportere fornybare løsninger til arktiske områder som i dag har fossile off-grid energisystemer. Sammen kan vi nå bygge en helt ny kompetanse- og næringsvirksomhet som legger grunnlaget for fremtidsrettede arbeidsplasser i Longyearbyen, og vi kan bidra til det grønne skiftet i Arktis, sier Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Store Norske.

Allerede identifiserte områder for samarbeid mellom partene:

  1. Geotermi

Det er partenes ønske å videre utrede det geotermiske energipotensialet i Longyearbyen samt å redusere teknisk og økonomisk usikkerhet for å kunne konkretisere egnetheten av den geotermiske energien.

  1. Sol og vind

Utrede energipotensial, arktiske meteorologiske fenomen, og miljøanalyser og klimaprognoser for aktuelle lokasjoner.

  1. Modellering av energisystem

Lokalstyre utarbeider en simuleringsmodell som simulerer energibehov og energiforsyning av termisk og elektrisk energi for Longyearbyen. Det blir viktig å utvikle lokal kompetanse for optimering av bruk.

Konkrete samarbeidsprosjekter vil defineres nærmere i egne avtaler tilpasset prosjektenes art og omfang.