Brann og redning

Ved behov for deltidsmannskaper blir det utlyst via Longyearbyen lokalstyres ledige stillinger som du finner i denne linken

Sentrale arbeidsoppgaver/ansvarsområder vil være:
- Inngå i fem-delt vaktturnus med beredskapsøvelser hver femte uke
- I samarbeid med vaktlaget sørge for kvalitetssikring av tjenester og oppgaver utført av vaktlaget
- I samarbeid med vaktlaget sørge for at vaktlagets samlede ressurser blir utnyttet på en mest mulig effektiv og rasjonell måte
- Ambulansetjeneste 
- Medvirke til å utvikle en positiv lagånd i vaktlaget

Vi ønsker at du har:
- Brannfaglig utdanning/samt førstehjelp
- Brannfaglig praksis 
- Annen yrkesfaglig utdanning
- Samarbeidsevne, lojalitet, ærlighet og nøyaktighet
- Personlig skikkethet for stillingen
- God fysikk, tåle arbeid i stor høyde og ikke ha klaustrofobi. 
- Førerkort minimum klasse B

Er du bekymret for din eller andres brannsikkerhet? Har du oppdaget brannfarlige forhold?

Du finner alle våre telefonnummer til høyre, eller du kan melde inn digitalt. Vil du melde via lenken, så velg Svalbard i feltet for kommune.

Følg denne lenken for å sende inn bekymringsmelding Lenke til et annet nettsted.

Årsrapport 2024 pdf, 5 MB.
Årsrapport 2023 pdf, 2 MB.
Årsrapport 2022 pdf, 5 MB, åpnes i nytt vindu.
Årsrapport 2021 pdf, 3 MB, åpnes i nytt vindu.
Årsrapport 2020 pdf, 2 MB, åpnes i nytt vindu.
Årsrapport 2019 pdf, 2 MB, åpnes i nytt vindu.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Norges brannskole Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Norsk Brannvernforening Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
Her finner du Forskrift om brannvern for Svalbard fra 1993 Lenke til et annet nettsted.

Longyearbyen brann og redning (LBR) ønsker å gi noen råd om hytte-sikkerhet.

Vi gir noen henvisninger til Forskrift om brannvern for Svalbard (FBS) – denne forskriften med veiledning finner man ved å trykke på denne lenken Lenke til et annet nettsted.

Røykvarsler

Det viktigste først:
Røykvarslere redder liv og er den billigste «livsforsikringen» du kan kjøpe – sørg for at det er minst én godkjent og fungerende røykvarsler på hytta!

FBS § 4-7:
Alle boliger (herunder hytter) skal ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på soverom når dører er lukket.

LBR anbefaler at det monteres røykvarsler i rom der konsekvensen av et branntilløp er størst (dvs. i alle soverom der man sover/er mest sårbar) og i rom hvor sannsynligheten for brann er størst (kjøkken, stue/oppholdsrom).

Røykvarslere bør byttes ut hvert 10. år. Det finnes godkjente røykvarslere å kjøpe i Longyearbyen. LBR har ikke røykvarslere for salg, men kan evt. ordne en felles bestilling dersom flere melder behov.

Sørg for ekstra batterier til røykvarslere, enten medbrakt eller på hytta.

For din egen sikkerhet: Test røykvarslere ved ankomst på hytta.

Slokkeutstyr

Snøscootersesongen gir en gylden mulighet for å frakte nye eller kontrollerte brannslokningsapparater til hyttene.

Forutsatt at du ble vekket av en fungerende røykvarsler:
Et fungerende slokkeapparat gir deg muligheten til å «redde hytta» ved brann - og kanskje å slippe og gå tilbake til byen i undertøyet…

FBS § 4-8:
Alle boliger (herunder hytter) skal ha hensiktsmessig manuelt slokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom.

Iht. Norsk Standard NS 3910 skal brannslokningsapparater ha følgende vedlikeholdsintervaller for å sikre at disse fungerer som forutsatt:

LBR er kompetent virksomhet og utfører kontroll av brannslokningsapparater. LBR har også nye apparater for salg.

Hytter og boliger for eiers eget bruk/liten grad av utleie er å anse som «bolig». Hytter og boliger for utleie/næring vil være «øvrige».

Eget ettersyn med slokkeapparat:

• Sjekk at manometer/trykkindikator står på grønt.
• Sjekk at sikringssplint og plombering er på plass.
• Sjekk at apparat er helt og uten skader.
• Sjekk at slange er uten skader og åpen/fri for fremmedlegemer.
• Pulverapparat: Hold apparatet opp-ned, legg øret inntil og hør/sjekk at pulveret sildrer/er løst. Hold helt frem til at alt pulveret har flyttet på seg.

Propan

Propan og gasskoketopp/gasskomfyr (og evt. gasskjøleskap, forbrenningstoalett og gassovner) er vanlig på hytter uten strøm. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier bl.a. følgende om propan:

• Maksimalt 1,5m gasslange mellom propanflaske og gassapparat.
• Gasslange bør byttes hvert 3. år (det tørre klimaet på Svalbard gjør ikke behovet for utskifting av gasslanger mindre).
• Sjekk gasslange for lekkasjer.
• Regulator/gassregulator bør byttes ut hvert 5. år.
• Det er ikke tillatt å føre gasslange gjennom vegg/konstruksjoner.
• Ved behov for å føre gass gjennom vegg/konstruksjon skal det gjøres gjennom fast røropplegg utført av fagfolk (gasstekniker).
• Maksimalt tillatte mengde brannfarlig gass (som propan) i boenhet/hytte er 55 liter (2 x 11 kg beholdere med propan).

I denne lenken kan du lese mer om gass og brannfarlige væsker hos DSB Lenke til et annet nettsted.

Fast røropplegg for gass:
Selv om fast røropplegg for gass er å anse som en sikrere løsning med lengre levetid på komponenter, gir gjeldende Gassnorm på fastlandet føringer om at gassflasker skal plasseres i skap utendørs ved fast røropplegg.

Plassering av gassflasker, spesielt komposittflasker, i utvendig skap i temperaturer som nærmer seg kokepunktet for propan representerer en utfordring mtp. å få tilstrekkelig avdampning/gass ved (høyt) gassforbruk.

LBR vurderer at det bør tillates å plassere gassflasker innendørs ved fast røropplegg for gass ut ifra følgende forhold og under følgende forutsetninger:

• De lave utetemperaturene på Svalbard.
• Det observeres at det syndes ift. at gasslanger føres gjennom vegger/skapvegger m.m. - med økt sannsynlighet for gasslekkasjer.
• Faste rørinstallasjoner for gass anses som en tryggere løsning.
• Gassflaske plasseres i temperert/oppvarmet rom uten varig personopphold og med god ventilasjon.
• Det er deteksjon og varsling for CO og propan i hytta.
• Fast rørinstallasjon for gass har lekkasjetester og evt. andre innretninger for å oppdage, varsle og stoppe gasslekkasjer.
• At fast installasjon/røropplegg for gass er utført (og vedlikeholdt etter behov) av fagfolk (gasstekniker).

Piper og ildsteder

Ildsted/vedovn:
Riktig montering av ildsted, herunder avstand til brennbart materiale, er viktig for å unngå at vedfyring medfører brann i nærliggende konstruksjoner. Treverk som ikke er tilstrekkelig beskyttet mot varmepåvirkning fra ildsted kan over tid bli pyrofort og selvantenne.

Riktig montering av ildsted er å følge produsentens monteringsanvisning. Dersom monteringsanvisning ikke finnes, f.eks. for ildsted eldre enn 1997, gjelder generelle regler. Mer informasjon finner du i denne lenken Lenke til et annet nettsted.

Tilstand på plater/elementer i brennkammer er også viktig for å redusere ildstedets varmepåvirkning på nærliggende konstruksjoner.

Pipe/skorstein:
En pipebrann skal i utgangspunktet ikke utgjør noen fare for brann i bygget dersom pipa er riktig utført og er i god stand. Derimot kan pipa ta skade av en pipebrann, med påfølgende behov for utbedring/utskifting.

For å unngå pipebrann må sot i pipa fjernes, dvs. at pipa må feies.

Riktig fyring med tørr ved og god trekk bidrar til å redusere sotavsetninger i pipa/behovet for feiing.

Ettersyn, vedlikehold og kontroll av piper og ildsteder:
LBR har ingen feietjeneste. FBS § 4-5 sier bl.a. følgende om Piper, ildsteder, fyringsanlegg og feiing:

• Piper, ildsteder og fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt.
• Enhver plikter å påse at brennbare ting plasseres i betryggende avstand fra ildsted og gjenstander som kan innebære brannfare.
• Eier er ansvarlig for at det blir utført nødvendig feiing.
  • Hvis eier ikke har den nødvendige kompetansen, plikter eier å leie en sakkyndig til å utføre feiingen.

De større bygningseierne i Longyearbyen henter tidvis opp firmaer med spisskompetanse for å utføre ettersyn og vedlikehold/feiing på piper og ildsteder. Detaljer rundt dette bør undersøkes av hytteeiere med behov for å leie slik kompetanse.

LBR har noe feieutstyr og vil anskaffe mer utstyr mtp. utlån/utleie. Vi vil også undersøke innkjøp av enklere sett med utstyr for feiing som er egnet for salg.

Unngå kullosforgiftning

CO (kullos/karbonmonoksid) er en giftig, luktfri og brennbar gass som dannes ved (ufullstendig) forbrenning. CO stiger litt da den er litt lettere enn luft.

Spesielt ved for liten tilførsel av luft (O2) til forbrenningsprosessen og/eller ved dårlig utlufting av eksos kan det oppstå dødelige konsentrasjoner av CO.

Hytter med strømaggregat, gassapparater eller parafinovn bør ha CO-detektor. God ventilasjon er også viktig i rom hvor slikt utstyr brukes.

Unngå eksplosjon

Bruk av propan innebærer fare for gasslekkasje og eksplosjon. En detektor/varsler for brennbar gass/propan montert lavt (propan er tyngre enn luft) i område hvor det gassapparat o.l. gir bedre muligheter til å oppdage gasslekkasje og å avverge at brennbar gassblanding oppstår i rommet.

LBRs beredskap ift. hytter

LBR disponerer ikke beltegående kjøretøy. Dette sammen med at mange hytter i arealplanområdet til Longyearbyen lokalstyre er avsidesliggende/ligger langt fra vinterbrøytet vei, gjør at vi ofte ikke/i liten grad kan utføre slokkeinnsats. Noen livreddende røykdykkerinnsats ved brann i slik avsidesliggende hytter og hytter utenfor tettstedet kan derfor heller ikke forventes ut ifra tiden LBR må bruke på kjøring/transport og etablering av slokkeinnsats/røykdykkerinnsats (i den grad det kan etableres).

Egenberedskap ved opphold på avsidesliggende hytter

Tenk gjennom- og gjør tiltak ut ifra scenariet at hytta, og i verste fall varme klær og turutstyr, kan bli utilgjengelig som følge av en brann. Dette er spesielt viktig dersom det ikke er noen andre hytter/bygninger i nærheten hvor man kan søke ly.