Overordna plan for skredsikring

Snøskredene i Longyearbyen i desember 2015 og februar 2017 viser at skadene kan bli store ved snøskred mot bebyggelsen i Longyearbyen. Et klima i endring er en sannsynlig medvirkende årsak til at det i perioden fra skredet i desember 2015 og frem til nå, har det vært flere skredhendelser og evakueringer. Etter det siste skredet i februar 2017 besluttet Sysselmannen som politimester et forbud mot ferdsel og opphold i den mest skredutsatte bebyggelsen i Lia. Det er også iverksatt midlertidige sikringstiltak med lokal skredvarsling.

Longyearbyen lokalstyre mottok 27.mars 2017 brev fra Sysselmannen (SMS) angående det videre arbeidet med plan for sikring av skredutsatt område i Longyearbyen. Det forventes fra SMS at det utarbeides en (sitat):

«plan for tilrettelegging, koordinering og gjennomføring av tiltakene slik at man sikrer en mest mulig effektiv framdrift».

Som svar på dette ble "Overordna plan for skredsikring av Longyearbyen, 2018 - 2020" utarbeidet, datert 30. juni 2017. Dokumentet gjør noen overordnede prioriteringer av arbeidet i en tidlig fase. Etter hvert som prosjektet har utviklet seg har mange problemstillinger blitt videre konkretisert.

Faresonekartlegging

Det er opp igjennom årene utført flere faresonekartlegginger. En slik kartlegging er ingen eksakt vitenskap, men søker å representere det beste faglige skjønn basert på kunnskapen om skred i et område på tidspunktet kartleggingen foretas. De mest relevante historiske kartleggingene ble utført av NGI i 2001. Disse rapportene fins i vårt arkiv for fagrapporter.

I rapport  nr 91-2016 - "Skredfarekartlegging i utvalgte områder på Svalbard", datert desember 2016, fikk NVE utført faresonekartlegging av flere delområder i og rundt Longyearbyen. I 2017 fikk Longyearbyen lokalstyre og Store Norske utført "Kartlegging av skredfare i hytteområder på Svalbard", rapportnummer 713525-RIGberg-RAP-001, datert 05.05.2017. Det er kartleggingene fra disse to rapportene som pr februar 2019 ligger inne som faresoner i Arealplan for Longyearbyen planområde.

Skredet i Lia i februar 2017 antydet at faresonene i dette området kunne være noe større enn vist i kartleggingene som da forelå. På bakgrunn av dette ble det satt i gang et arbeid der flere fagmiljøer ble satt sammen i ei gruppe for å komme til felles enighet om nye faresoner for skred fra Sukkertoppen. Resultatet fra dette arbeidet er presentert i rapport 201708556-27 "Dimensjonerende skred fra Sukkertoppen og faresoner for Lia under Sukkertoppen", datert 15.03.2018. Faresonene fra denne rapporten er ikke innarbeidet i gjeldende arealplankart pr februar 2019, men inngår som del av det faglige grunnlaget i delplanarbeidet som pågår med delplan "D39 Lia og Vannledningsdalen"

I arbeidet med nye faresoner ble det også laget en egen rapport som sammenstiller tidligere kjente skredhendelser i Lia: 20171006-01-R "Sukkertoppen Svalbard - avalanche incidents", datert 11.12.2017.

Høsten 2018 pågikk arbeid med konseptvalg av sikringsløsning for Lia og Vannledningsdalen. I dette arbeidet ble det gjort simuleringer av sørpeskred og nye vurderinger av faresonene i utløpet av Vannledningsdalen. Disse simuleringene viser større potensiell utstrekning av skred langs Vannledningselva enn tidligere vurdert. Foreløpige faresoner er antydet i forprosjektrapporten 18241-03-3 "Forprosjektering av sikringstiltak – Fase B2", datert 29.11.2018.

Sikringstiltak 2018, spisshusområdet

I revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det bevilget midler til oppstart av skredsikring i Longyearbyen. Det var mest logisk å begynne sikringsarbeidene i området over spisshusene, siden det der ikke var like komplisert å bestemme seg for sikringskonsept som i øvrige områder i byen. Sommer og høst 2017 ble det utført flere grunnundersøkelser i Lia og oppe på platået mellom høydebassenget og barnevarden.

Disse er presentert i rapportene:

I prosjekteringsfasen endte man opp med et konsept med støtteforbygninger i løsneområdet over vei 230. Videre to snøsamleskjermer oppe på platået for å redusere mengden drivsnø inn i løsneområdet. For å håndtere den ventede økningen av overflatevann fra snøsmelting av fonnene som vil dannes rundt snøskjermene ble det besluttet å bygge ei grøft som vil lede vannet ut av området og øst for høydebassenget. Dette tiltaket ventes også å minke faren for jordsig og glidninger i skråningen ned mot bebyggelsen i Gruvedalen.

Prosjekteringsrapporter for disse tiltakene er presentert i rapportene:

Sikringsarbeidet kom i gang i januar 2018 og ble ferdigstilt i oktober samme år. Det gjenstår bygging av en skredvoll ovenfor bebyggelsen i vei 228 og 230. Denne bygges i sammenheng med tiltakene som bygges i 2019 og 2020.

Drensgrøft og snøsamleskjerm Støtteforbygninger over spisshusene 

Arbeidet var delt i to kontrakter. Norsk bergsikring AS bygde snøsamleskjerm og drensgrøft. DS Entreprenør AS bygde støtteforbygningene.

Utredning av sikringsløsninger, delplanarbeid D39 Lia-Vannledningsdalen

For å gjøre byggearbeider kreves en vedtatt arealplan. Et hvert byggetiltak kan kun bygges på et areal med et formål som hjemler slik utbygging. Skredsikringstiltak kan som hovedregel bygges på alle formålene i arealplanen, men på grunn av følgekonsekvensene av tiltakene er det nødvendig å endre dagens arealplan i området. På Svalbard kalles en arealplan for et delområde en delplan.

Delplanprosessen beskrives i et planprogram. Dette ble vedtatt i lokalstyremøtet 20.03.2018. Planen beskriver hvilke avveininger som skal gjøres i arbeidet med ny delplan og valg av sikringskonsept. Planmyndigheten er Longyearbyen lokalstyre.

Høst 2017 og vinter 2018 jobbet NVE med innledende vurderinger for valg av sikringsløsning. Dette resulterte i "Konseptstudie - Sukkertoppen og Vannledningsdalen" der en sikringsløsning ble anbefalt, og rapporten "Dimensjonerende skred fra Sukkertoppen og faresoner for Lia under Sukkertoppen". Rapportene ble presentert av NVE 15.03.2018.

Høsten 2018 ble det jobbet videre med vurderingene som skulle til for å velge et sikringskonsept. Arbeidet var et samarbeid mellom NVE og LL. NVE har ansvaret for de skredtekniske vurderingene og hadde leid inn konsulentgruppen Skred AS og HNIT til å utføre dette, samt Rambøll Norge AS for geoteknisk prosjektering. Utfordringer knyttet til fundamentering av de ulike konstruksjonene har vært en sentral problemstilling.

I desember var forprosjektrapporten klar. Etter grovvurdering av mange alternativer presenterte denne 5 ulike sikringskonsepter. Mer om disse konseptene kan leses i rapporten.

NVE og Longyearbyen lokalstyre var samstemte i sin anbefaling av sikringskonsept - konsept 5. Konseptet innebærer en kombinasjon av støtteforbygninger og fangvoll i området ovenfor sentrum samt ledevoller langs Vannledningselva for å sikre mot sørpeskred fra Vannledningsdalen. Videre foreslås ei bru for å lede skredmassene under vei 500. 

I området mellom disse tiltakene foreslås riving/flytting/nybygging av bebyggelsen. 

Innstillingen ble vedtatt i lokalstyremøte 10. desember 2018.

Konsept 5 fra forprosjektrapport.png

Bilde for video, konsept 5.png

 

I februar 2019 ble ny klimaprofil for Longyearbyen presentert. Denne er basert på fortsatt høye utslipp av klimagasser i tiden framover, og større økning av temperatur enn det som har ligget til grunn i tidligere klimaframskrivninger. Regjeringen sier i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye alternativer for klimafremskrivninger når konsekvensen av klimaendringer vurderes. 

Det var derfor nødvendig å vurdere det valgte sikringskonseptet på nytt. Høyere temperaturer fører til mer tining av permafrosten. Dette fører igjen til økt sig i skråninger og potensielt store deformasjoner i bergmassen når sprekker som i dag er fylt av is tiner. Økt hyppighet og omfang av jord- og flomskredhendelser må det også tas høyde for.

Som del av denne vurderingen ble det besluttet å utføre grunnundersøkelser. Dette ble gjort i september 2019. Resultatene viser gunstige forhold – med moderat løsmassetykkelse og lite sprekker og is i bergmassen. Grunnforholdene er deretter vurdert opp mot hva et klima ihht det nye klimaprofilet vil kunne innebære for fundamenteringen. Konsulentgruppen har deretter kommet med sin anbefaling til videre arbeider.

Denne ekstra runden med vurderinger førte til forsinkelser i prosjektet, og det ble derfor ikke bygging av fysiske sikringstiltak i 2019. Men det ble i oktober 2019 klarlagt at det var mulig å gå videre med det samme sikringskonseptet som ble vedtatt i desember 2018.

I 2020 planlegges det å bygge en ca 370m lang skredvoll øverst i vei 226-228-230. Det kan også være aktuelt å starte jobben med å bygge støtteforbygninger i fjellsida opp mot Sukkertoppen. Dette arbeidet vil ta 2-3 år.

Det har også blitt gjort videre vurderinger av sikringsløsninger i Vannledningsdalen. Dette arbeidet er ikke fullført. En konklusjon og detaljert utforming av sikringstiltaket ventes i løpet av 2020.

Øvrige vurderinger av sikringstiltak